søndag, februar 11, 2007

Cloroform


På fredag var jeg og Henrik på konsert med Cloroform på Folken. Og det var jo en spennende opplevelse. Det var nemlig 18-årsgrense der, og ... vel, jeg ser ikke ut som jeg kunne vært 18 om man legger masse godvilje til, engang. Jeg er høy, det er det eneste som taler til min fordel i dette tilfellet. Uansett, jeg var sikker på at det ikke kom til å gå, men fordi Henrik hadde fått gjestelisteplass for to personer fra jobben, hadde vi jo ikke noe å tape på å i det minste prøve.

Så vi ankom Folken ca. 22.30 på fredagskvelden, og prøvde å se så tøffe som mulige ut idet vi skulle forbi de to dørvaktene på Folken. Jeg var jo så nervøs at jeg sikkert har sett helt fjern ut, og ikke uventet ble vi stoppet. Den ene karen huket tak i Henrik, og spurte etter leg. "Hæ? Jeg hørte ikke hva du sa", responderer Henrik og spiller dum. "Har du leg?". Jeg var nesten iferd med å snu der jeg stod, sikker på at dette var over. "Vi skal bare kjøpe billetter til Skambankt neste helg" ... Vi hadde snakket om å si det dersom vi ble stoppet på vei opp til Folken, men jeg trodde bare det var tull, så overraskelsen var stor da den kom. "... okej", svarte dørvakten med verdens mest motvillige ansiktsuttrykk. Det ... det gikk! Vi stilte oss i kø for å kjøpe billetter, men snek oss selvsagt ut av køen så fort det var mulig og kom oss inn.

For et kick det var. Jeg var helt sikker på at vi aldri kom til å komme oss inn, men Henrik Superman Kristensen greide det sannelig! Vi trodde også at de ville komme opp etter oss, og at vi ville bli utestengt fra Folken eller noe, men det skjedde aldri. Altså ... 1) Hvordan kan dørvaktene tro på at vi skal kjøpe billetter til Skambankt, 10 minutter før en annen konsert begynner?, 2) De må da ha sett at vi aldri gikk ut igjen?. Hahah. Det mest ironiske var at da vi gikk ut igjen etter konserten, gikk vi ut hovedinngangen, rett foran en av vaktene ...


Men vi klager ikke. Og konserten var fantastisk bra. Jeg kjente ikke mye til Cloroform fra før, visste bare at kontrabassisten fra Kaizers er med og hadde hørt noen låter på MySpace, og likte det jeg hørte. I ettertid fant jeg også ut at han ene i Cloroform er Mr. Kaada, som har gitt ut en soloplate for ikke så veldig lenge siden. Men de leverte et bra show, og lyden var nær perfekt i mine ører. Det åpnet rolig med litt synth-flørting og rolig tralling fra Kaada, før det plutselig eksploderte i et hav av trommer, kontrabass og synthere. Fantastisk.


Bildene i denne posten er copyright Henrik Sanne (Superman) Kristensen. Sjekk ut bloggen hans for hans historie fra kvelden (nesten lik, bare du får den servert på dialekt ...), samt flere bilder.

Og neste fredag har vi gjestelisteplasser til Skambankts turnéstart på Folken. Men den konserten er 16-årsgrense ... heldigvis.

søndag, februar 04, 2007

Sandwich á la Jani

Dagens mat-tips - brought to you by Jan Erik! Matoppskriften er lagt vekt på å ikke være altfor dyr, så dyre ingredienser må du eventuelt tilføye selv.


Du trenger:
- 4 skiver loff
- 1 pakke Kokt skinke
- 1 pakke bacon
- Salatblad
- Paprika
- Agurk

Tilberedelse:
Start med å kutte opp fire skiver loff (om du er veldig sunn av deg, finn deg et annet valgfritt brød) og stek dem i en stekepanne til begge sidene er gyllenbrune. Vær veldig forsiktig så du ikke svir dem, for da er all smak ute! Mens skivene steker, gjør du klar litt salatblad, agurk og hakker opp paprika. Legg så bacon på panna, mengde velger du selv, jeg personlig foretrekker to bacon-strimler på hver skive, og la dem steke en kort stund. Stek så noen skiver av kokt skinke på stekepannen. Også her velger du mengde selv, jeg pleier å ha 3-4 på hver skive.

Når det er gjort bygger du opp en sandwich. Begynn med en skive loff på bunnen, ta på salatblad først, noen skiver (stekt) kokt skinke, kast på bacon, paprika og agurk, et lag med salatblad til, etterfulgt av mer bacon, paprika, agurk og kokt skinke, og avslutt elskovstårnet med en loffskive.

Voila, du har to fantastiske sandwicher! Vel bekomme.

torsdag, februar 01, 2007

We Are The Weak

Yess, 120 Days inntok i går Folken for konsert. Som den tullingen jeg er, hadde jeg før gårsdagen enda ikke sett dem live, til tross for at de har spilt flere ganger i Stavanger tidligere, sist på Checkpoint Charlie for bare ca. halvannen måned siden. Så jeg visste egentlig ikke hva jeg kunne forvente, men jeg hadde likevel store forventninger ut fra det jeg har hørt om dem.

Og forventningene ble definitivt innfridd. Allerede fra første stund. Oppvarmingsbandet, Syme, overrasket meg stort med flott musikk og en ... øh, rar basspiller (intern som kun de som var der skjønner). De spilte en 4-5 sanger som jeg likte veldig godt. Kunne godt tenke meg å sjekke ut dem nøyere ved en senere anledning. Men vi var der for 120 Days. De gikk på en gang mellom 22.30 og 22.45, I don't remember exactly, og imponerte meg stort med sin fremføring. Energisk opptreden, absolutt, og jeg digger den sære stilen vokalist Ådne Etternavnhvisjegikkehusker har på scenen.

Konserten var mulig i det korteste laget, ca. en times tid, men likevel fikk vi presentert et bra sett sanger. Jeg husker ikke alle, men de jeg husker følger (helt feil rekkefølge):

We Are The Weak
So This Is Suicide
Be Mine
Keep On Smiling
Sleepwalking
I've Lost My Vision
Come Out, Come Down, Fade Out, Be Gone

... og noen til jeg ikke husker.

Spesielt Come Out, Come Down, Fade Out, Be Gone tok av, selv om jeg også satte veldig pris på de eldre låtene We Are The Weak og So This Is Suicide fra The Beautiful People-perioden, samt Sleepwalking, som kaaanskje er min favorittsang fra albumet! Ble litt overrasket over at "hiten" fra albumet, C-Musik, ikke ble spilt, dog. Ådne bestemte seg også for å crowdsurfe litt mot slutten akkurat der jeg stod, så kul som jeg er fikk jeg tatt på ham, og også gitt ham et klapp på skulderen når han snek seg gjennom mengden for å komme seg tilbake til scenen igjen!!11! Wanna touch me??!

Jeg har kun én ting å klage på, egentlig, og det var at Folken virket litt stort for kristiansunderne foreløpig. Det var ikke utsolgt, og de slet litt med å få med seg hele publikum på notene. Men bandets opptreden var likevel gull verdt. Selv om jeg ikke har sett dem spille på en liten scene, kan jeg se for meg at de foreløpig passer mye bedre i et mindre og mer intimt lokale. Og kommer de noengang tilbake til for eksempel Checkpoint, så er jeg der!

Men kos konsert som alle som gikk glipp av burde angre på. Bitches!

... Neida, løvv ya likevel.

Fikk også kjøpt meg en sexy promo av Come Out, Come Down, Fade Out, Be Gone på vinyl, 12". Løvvli!

(PS! Jeg glemte å ta bilder. Sorry!)