Godt nyttår!

Da er vi inne i de siste timene av året 2006, som snart er historie. Det har vært et relativt bra år, hvor mye spennende har skjedd. Det mest relevante her er vel kanskje at jeg har greid å vedlikeholde en blogg i hele tre måneder! Et mirakel.

Nå går vi altså inn i 2007 i natt, og i den anledning må jeg ønske alle her et herlig, fint nytt år! Takk for det gamle, ser frem til flere sprell i '07.

Jula varer helt til ... tirsdag

Jess, så var jula (nesten) over for denne gang. En veldig fin julekveld for min del, pinnekjøttet var fantastisk som alltid og det var herlig med fri (!!!!!) og det å bare kunne være sammen med familie. Nå er jeg blitt såpass lat etter masse god mat og noen dager fri, at jeg er spent på hvordan motivasjonen er tredje juledag når det er tilbake til arbeidslivet igjen og alle som er misfornøyd med det folk gadd å kjøpe til dem, skal komme og bytte.

Gavedrysset var ikke høydepunktet i år - det var middagen, men jeg skal ikke klage på min altfor snille familie og slekt likevel. Ved endt oppakking kunne jeg blant annet telle en del nye CD-er, noen DVD-er, litt småting i form av blant annet klær, penger og snop, samt en PSP med en del spill og tilbehør. Akkurat nå sitter jeg og koser meg med en av de fantastiske CD-ene som lå under treet i går - nemlig Led Zeppelin - How the West Was Won. Og for en fantastisk plate! For dere som ikke vet hva det er, så er det en trippel live-plate med noe av det beste som er levert på en musikkscene ever. Frysninger idet Black Dog settes igang as I write!

Senere i dag blir det ribbe, noe jeg gleder meg til, og jeg skal nok lure til meg litt pinnekjøttrester fra i går til kvelds også, skal du se. Koselig! Nå skal jeg bare nyte denne dagen og i morgen, før det er tilbake til hverdagen.

Peace out. Og god jul.

BiiiiigBaaaang!

Nettopp hjemme fra BigBang på Folken, og det var enormt. Fantastisk konsert. Langt over mine fra før av høye forventninger, og BigBang levde definitivt opp til sitt "rykte" som et av Norges fremste liveband.

Med Øystein Greni - god vokalist, veldig god gitarist og fantastisk entertainer - i spissen, satte BigBang fyr på Folken og leverte en knallkonsert. I tillegg til å spille noen nye låter fra plata som kommer i mars, spilte de alle klassikerne - To the Mountains, When the World Comes to an End, Wild Bird, Long Distance Man, Girl In Oslo, Heaven and Stars Above, etc. Eneste sang jeg merker jeg virkelig savnet, var Fly Like a Butterfly Sting Like a Bee. Men sånt kan man tilgi når man får en så bra konsert ellers.

Jeg gleder meg allerede til mars, da gutta returnerer til Folken noen uker etter at det nye albumet er sluppet.

Avslutter med en liten video av To the Mountains, som både viser Øystein Greni i storform og hvordan BigBang leverte varene med et forrykende show.

Communication Breakdown

Det har blitt en stund uten oppdatering nå, ett innlegg på ca. to uker, men ser du på vaktplanen litt ned ser du grunnen - jeg har ikke noe liv for tiden. Står opp litt før kl. 07, går på skolen, rett på jobb og kommer hjem kl. 22.30. Heldigvis er det snart jul.

Siden jeg ikke har tid til noe for tiden, skjer det heller ikke så veldig mye som er verdt å fortelle. Men det skjer dog litt på konsertfronten. På onsdag blir det et lite avbrekk fra jobb, skole og julegavestress, og konsert med BigBang på Folken. Skal bli kos å se Norges kanskje beste liveband. Billetter er også bestilt til selveste Bob Dylan i Oslo Spektrum, 30. mars! Og ellers planlegger jeg å få sett 120 Days, Skambankt og Timbuktu - alle på Folken - i første kvartal av 2007. Må bare samle sammen noen folk.


Men men, det var alt jeg orket å skrive for denne gang. Kommer tilbake med rapport fra BigBang på onsdag/torsdag, og jeg lover mer aktivitet etter at juleperioden er over.

Happy birthday to ...

I dag har en for meg meget special someone bursdag! Nemlig min kjære Golden Retriever-hund, Lassie. Det som bare for et halvt år siden var en bitteliten småvalp som var var livredd biler og løp litt småskeptisk rundt i stua her og utforsket verden, har nå blitt en trygg og smårampete ungdom på ett år (som tilsvarer 18 hundeår for den rasen). Og merkbart større, ja ...

Vi fikk henne fra en kennel i utkanten av Kristiansand i ... det var vel i mars eller april i år. Hun ble altså født 9. desember 2005. Siden den gang har hun vokst mye - både mentalt og fysisk. I starten var hun veldig skeptisk til alt - livredd biler og ting som lagde høye lyder, likte ikke tur, skeptisk til fremmede, skeptisk til andre hunder, etc., men etter hvert som hun fikk mer sosialisering og fikk utforsket ting i sitt eget tempo, har hun vokst seg opp til å bli en herlig unghund som fremfor alt elsker folk, hunder, pinner og turer.

Hun er en herlig hund selv de som misliker hunder lett faller for. Men advarsel gitt: Kommer du på besøk her, må du regne med litt rabalder. Selv om hun nå teknisk sett er unghund (eller ungdom, om du vil) er hun fortsatt leken som få. :D

Her følger noen bilder. De tre første er fra da hun var ganske ung, de to siste er tatt for et par måneder siden.

Road to Peace

Du vet det nærmer seg jul når du får vaktlister som ser slik ut ...
Ellers er det ikke så mye å fortelle om, siden det skjer ca. ingenting utenom skole og jobb. Jeg kan fortelle at jeg har hørt (bitte)litt grundigere på Tom Waits' nyeste skive, Orphans, og får mer og mer sansen for den. Har hovedsaklig hørt mest på de to første platene - Brawlers og Bawlers - og jeg liker det veldig godt. Overraskende godt, faktisk. Mulig jeg må gå til innkjøp av noen flere Waits-plater.

Og ellers, take care eller noe.

The Incredibles

Jeg gidder ikke skrive noe særlig nå, men tenkte jeg skulle legge opp et artig bilde tatt på jobb i dag. En kunde gjorde Henrik oppmerksom på en liten morsomhet med coveret til The Incredibles. Som de fleste bør kjenne til, heter filmen De 
Utrolige på norsk, og med prislapp i høyre hjørne heter plutselig filmen ...

Noe ganske annet enn en en barnefilm om superhelter, ja.

It's Been A Hard Day's Night

Desember! Vi er inne i årets beste måned, iallfall ifølge meg. Selv om 
desember nå er synonymt med lange dager, stress og ufyselig drittvær, er det likefullt en fantastisk deilig måned. Det er tross alt juuuul! Og nyttår! I én og samme måned. Goosebumps.

Har ikke så mye nyttig å fortelle om, derfor tenkte jeg skulle fortelle dere om noen helt unyttige ting!

Wiiiiiiiiiii!
First, fredag om én uke, altså 8. desember, kommer Nintendos neste spillkonsoll - Nintendo Wii. Vi er inne i nestegenerasjon - PlayStation 2, Xbox og GameCube er jo nærmest for 1999 å regne nå - og denne generasjonen byr på noe helt nytt. Wii er nemlig en innovativ spillkonsoll, hvor du blir engasjert i spillene på en helt annen måte. Du sitter ikke lenger i sofaen og trykker på en knapp for at tennisspilleren på skjermen skal smashe ballen utover sidelinja. Nå er det du selv som fysisk spiller tennis. Ellers svinger sverdet. Eller plafrer ned en 120-130 menn.

Jeg følger spent med alle innkommende vareforsendelser på jobben, i håp om å få et glimt av konsollen. Jeg kommer ikke til å kjøpe den (enda iallfall, er generelt lei det meste av spill), men må bare se den. ^^ Det blir for øvrig hard kriging om konsollene - Norge får et svært begrenset antall konsoller i forhold til etterspørselen, og alle forhånsbestillinger er for lengst revet unna. Det kommer til å bli kø utenfor Elkjøp og andre butikker. Vi skal få noen konsoller på Free Record Shop, så er du Wii-sulten stikker du innom der på fredag.

Som en liten nostalgisk tur ned «Memory Lane», fant jeg igjen noe av det jeg i min tid som skribent for VG skrev om blant annet Nintendo Wii (som under den gang gikk under navnet «Nintendo Revolution»). Koselig lesning så lenge etter.

Beatlemania
For å hoppe fra spill til noe helt annet - og enda bedre: musikk. Jeg merker at jeg ikke har skrevet mye om musikk i denne bloggen, noe som egentlig er svært unaturlig i og med at musikk er en av mine største lidenskaper. Jeg kan ikke brette ut alt jeg ønsker å skrive om musikk i et innlegg, men jeg tenkte jeg kunne vie et lite avsnitt til det som kanskje er tidenes beste band? Jeg snakker selvsagt om The Beatles.

I går kom jeg nemlig hjem fra jobb med to nydelige perler under armen (eventuelt i posen, men uansett ...) - The Capitol Albums, vol 1 & 2. Kort fortalt er det to bokser som inneholder 4 CD-plater, samt et tykt hefte. Hvert album er nyopptrykkede kopier av Beatles-albumene som kom ut i USA, under plateselskapet Capitol. I USA ble nemlig Beatles-platene utgitt i helt forskjellige versjoner enn i Europa. Mens vi i Europa fikk Please Please Me, With The Beatles, Beatles for Sale, etc., fikk Amerika Meet the Beatles, The Beatles' Second Album, Beatles '65, etc., og sangene på platene var i en helt annen rekkefølge enn slik de originalt ble utgitt i Europa. To herlige bokser med tilsammen 8 Beatles-album. Mange timer godis her! Og, hver plate kommer i både stereo- og monolyd. For old times' sake.

Cheers.